Geir Arne Brevik, June 23 2005:
deLillos er det neste Wings
Sist helg feiret deLillos sitt 20-års jubileum ved å spille på Norwegian Wood-fesitvalen, mime “Neste sommer” foran 70.000 mennesker på Rådhusplassen og slippe dobbelt- / trippelcden (kommer an på hvilken utgave du kjøper) Festen er ikke over, det er kake igjen.
Og om du lurte — ikke kjøp den. Den er noe drit. Hvem er vel jeg til å si det? Vel, jeg har vært fan av deLillos siden jeg var seks år gammel, og vokst opp med musikken. Jeg har vært forelska til Forelsket, hatt kjærlighetssorg til Glemte minner og kjørt tog til Tog. Jeg lærte meg å spille gitar med gitarboka Fra da til nå og ikke minst har jeg bygget flere vennskap gjennom en felles kjærlighet for dette bandet. Lars Lillo-Stenbergs låter har samme plass i min ungdomstid som Bård og Haralds tv-programmer og Erlend Loes bøker. Du kan godt si at det er det viktigste bandet i livet mitt så langt.
Men nå er alt de gjør bæsj/møkk/søppel. “..kake igjen” er den første deLillos-plata hvor jeg ikke har orket å høre helt igjennom alle sangene. Det var rett og slett for dårlig. CD 1 og 3 er fulle av musikalsk og tekstlig oppkast, mens CD 2 kun inneholder gamle låter, noe som forsåvidt er fint, men samtidig er helt meningsløst, fordi de i 1998 ga ut den nesten identiske “Gamle sanger om igjen”.
Så hva har skjedd? De fleste mener at det skjedde noe med bandet etter den enorme kommersielle suksessen “Neste sommer” i 1993. Sakte men sikkert begynte bandet å lage plater fordi det ble forventet av dem, ikke fordi de hadde noe på hjertet. Kanskje gikk Lillo tom for ungdommelige frustrasjon, til fordel for ønsket om å forsørge familien? Det er i så fall forståelig, men pokker heller — det er så utrolig trist for oss som bryr oss om musikken.
Gutter: Skift navn på bandet eller ta en tenkepause på ti år. Dette holder virkelig ikke mål.
Oppdatering 17. nov. 2005: Hardcore-fansen er sur (se under), og jeg ser meg nødt til å svare
