Geir Arne Brevik, January 31 2008:

tromso2018.no - eller hvordan drepe en merkevare

Først: Hadde jeg ikke vært tilhenger av å bruke altfor mange penger på et nytt OL i Norge, hadde jeg ikke giddi å skrive dette. Jeg håper Tromsø skjerper seg og får OL. Men herfra og ut er det slakt.

Det handler om hjemmesiden til søkerorganisasjonen for vinter-OL i Tromsø i 2018, tromso2018.no (se skjermbilde fra i dag, 31. januar 2008). Som webutvikler mener jeg at websider er viktig. Det er selvfølgelig mange grunner til det, men noe av det beste med nettet er muligheten man har til å formidle budskapet sitt uforstyrret til et publikum som aktivt oppsøker informasjonen. For politisk kontroversielt prosjekt som et vinter-OL, skulle man tro at dette var en mulighet man ikke lot gå fra seg.

Leser man hva Roger Ingebrigtsen i tromso2018.no sa til Kampanje da de lanserte siden, akter de heller ikke gjøre det:

- Nettet er helt avgjørende. Nettbrukerne er blitt kravstore og forlanger gode nettsider. Det gjør de også av oss. Vi kan ikke bare være på nett, vi må også være best på nett.

Hvordan være best på nett iflg. Tromsø-OL

  1. Drit i alt som heter grafisk profil (de har faktisk noe som minner om en, dersom man ser på søknaden)
  2. Finn frem en av de styggeste malene i avis-Norge, og klask logoen opp i venstre hjørne (se denne, denne og
    ikke minst denne om du lurer på hvilken mal de har brukt)
  3. Prostituer deg ved å ukritisk kjøre inn bannerannonser for hvem som helst som vil betale
  4. Drit i å gjøre det enkelt for folk å finne svar på spørsmålene de har: -Hvorfor velge Tromsø fremfor andre steder? -Hvilke konsekvenser vil lekene ha og hvordan akter man gjøre de negative konsekvensene minst mulig? -Hvor mye vil moroa koste og hvorfor er det verd det?
  5. Legg inn enda noen bannerannonser, bare for å gjøre den besøkende helt sikker på at hun er inne på sidene til en norsk lokalavis.

Igo Selolje, Olympic Partner

At det er vanskelig å lage websider skjønner jeg godt. Jeg klør meg i hodet hver dag. Men at søkerorganisasjonen i Tromsø ikke har fått med seg at OL er en verdifull merkevare, det kan jeg virkelig ikke fatte og begripe. Ikke et vondt ord om annonsørene deres; match.com, Star Tour, SurfTown webhotell, Igo Selolje, Re:member kredittkort eller Intuition hårfjerningssystem, men det er selskaper som IBM, Samsung, Statoil og Coca-Cola jeg vanligvis forbinder med olympiske sponsorer.

Dvs. at de i det hele tatt vil ha annonser på nettstedet sitt, er helt fjernt. De har to oppgaver nå: Å overbevise (hele) det norske folk om at det er smart av staten å gå inn med et titalls milliarder på fjorten dager med moro, samt å få IOC-pampene til å oppdage byen i konkurranse med bl.a. München og Pyeongchang. Hvorfor de bruker en eneste muskel, tanke eller piksel på noe annet skjønner jeg ikke. Man skal ikke tjene penger nå. Man skal BRUKE penger. Tjene penger kan man gjøre hvis man vinner og IBM, Samsung, Statoil og Coca-Cola kommer på banen. Søknadsprosessen skal ikke gå i null.

Hvordan burde de gjort det, da?

Lillehammer-OL hadde ikke offisielle hjemmesider, så Lillehammer-nostalgikere (som det er mange av her i landet) finner lite å hente der. Men se Beijing 2008, Vancouver 2010, London 2012 og Sochi 2014 og bedøm om det ligner på tromso2018.no i tilnærmingsmetode.

Mer rettferdig er det kanskje å se hvordan en annen søkerby løser problemet, f.eks. Chicago som søker om sommer-OL i 2016. Ikke perfekt den heller, men der er det i hvert fall mulig å finne frem til argumentasjon om hvorfor byen bør få lekene.

Kommer Tromsø til å få OL?

De kan selvfølgelig gjøre alt annet enn nettsidene riktig, men om de fortsetter å forvalte informasjonsarbeidet sitt på denne måten vil de ikke ha en sjanse.