Geir Arne Brevik, December 8 2004:

Geir Arne om spill: EyeToy Play 2

Som siste SpillGuru-spill før jul, valgte jeg bevegelsesdetektor- og festspillet EyeToy Play 2 for Playstation 2. Her dreier det seg egentlig om to ting: 1) kameraet EyeToy og 2) selve spillet EyeToy Play 2. De kan riktignok være vanskelig å skille, da de er laget for hverandre, men kameraet har den fordelen at det kan brukes også til andre spill. Så litt om det først;


Det første som slår meg med EyeToy er hvor enkelt produsenten har gjort det å bruke ganske avansert teknologi. Det er ingen installasjon utover å plugge inn kameraet i Playstation-maskinen, og alt virker med en gang. Tenk om det hadde vært sånn med all teknologi! Tenk hvor gøy det hadde vært!
Ikke er det dyrt eller, en pakke med spill og kamera koster 500 kroner, og sammenlignet med bongotrommekontrollene til Donkey Konga (600 for tromme og spill, 400 for flere trommer, kan kun brukes til det ene spillet), er EyeToy virkelig et kupp.



Du kan bruke kameraet til å lage 3D-modell av ditt eget ansikt til This is Football, du kan se deg selv synge i SingStar Party, danse som robotar i EyeToy Groove, og har du koblet konsollen din til nettet, kan du videochatte. Iom at kameraet kobles til PS-konsollen via USB, kan den også plugges til vanlige datamaskiner og brukes som et webkamera, om du ikke er redd for å lete litt på nettet for å få det til: Drivere til Windows, programvare for Mac.



EyeToy har forøvrig innebygget mikrofon, og Macen min tok i bruk dingsen som lydkilde helt uten videre, så man f.eks. kunne audio-chatte i iChat. EyeToy er mao. en veldig bra gadget som føles som et naturlig og nødvendig tilbehør til enhver PlayStation som brukes til partyspilling.



Så til spillet: EyeToy Play 2.



Spillet er et typisk partyspill, dvs. masse småspill som er laget for å spilles med venner, med den funksjon å være utfordrende for de som deltar, og moro for de som ser på. Det er det. Du stiller deg foran skjermen (med kameraet på toppen) og begynner å slå mot objektene på skjermen, mens du ser speilbildet av deg selv inne i spillet. Høres rart ut, men det funker og føles derfor ganske fort naturlig.



Det finnes 12 småspill å prøve, alt fra saging av ved, via bordtennis til luftgitarspilling, men den jeg synes funker best er MrChef. Her jobber man på en hurtigmatsrestaurant og skal kutte agurk, legge ost og burger i riktig rekkefølge, riste milkshake, etc.
Andre liker andre av småspillene bedre, og det er et av spillets største styrker. Variasjonen som gjør at festen ikke kun blir en bongotrommefest. EyeToy Party 2 mangler den absurde wierdojapan-følelsen til Donkey Konga, og virker i stedet genuint morsomt.



I tillegg til småspillene er det en del artige bonusting. Du kan bruke kameraet til å overvåke rommet ditt, ved at det tar bilder når noe beveger seg, eller du kan eksperimentere med tekniske fiffigheter som bluescreen-flyvning gjennom verdensrommet. Ikke nyttig eller spesielt underholdende, men skikkelig år 2000!!!



Det var virkelig godt å riste løs i senebetennelsen etter flere kvelder med skyting og motorsykkelkjøring i Los Santos, og med EyeToy trenger jeg heller ikke reflektere over min mangel på moral. EyeToy Play 2 er nemlig det perfekte familiespillet. Det er ekstremt barnevennlig, og det første konsollspillet jeg tror min 66 årige, spillskeptiske far kommer til å like.
Jeg skal ta det med hjem til jul og spille virtuell bortennis med familien. Vi lever i fremtiden, folkens.