Geir Arne Brevik, November 4 2004:

Hail to the thief

Faktum denne gangen er bare at ingenting tyder på at George W. Bush har stjålet valget. Han har folket bak seg, med 3,5 milloner flere stemmer enn John F. Kerry, visstnok flere stemmer enn noen annen president i historien (befolkningsvekst hjelper selvfølgelig, men like fullt). Det var ikke engang Irak-saken og terrorfrykten som gjorde at de stemte på han.
Jeg må si det er trist at en mann som så åpenbart bruker frykt for å styre folket, og følelser som grunnlag for sine egne beslutninger, skal være verdens mektigste mann. Men som nordmann kan man lite annet enn å registrere det som har skjedd, og krysse fingrene for at Bushs viktigste oppgave blir å få soldater tilbake til USA, i stedet for å sende dem utover.


Resultatet gjør ikke selve valget mindre interessant. Som så mange andre har jeg slukt filmer, bøker, magasiner, tv-kanaler og nettsider for å forsøke å forstå mer av det enorme sirkuset. Et par ting jeg har lært:




Men det jeg ikke har skjønt meg helt på er at jeg og mange med meg er mye mer engasjert i dette presidentvalget enn i noe norsk valg (selvf. med unntak av EU-avstemninger).
Skyldes det bare de tydelige frontene i USA, eller er det fordi den amerikanske presidentens beslutninger har vel så stor innflytelse på våre liv som de våre norske politkere tar? Eller er det fordi vi har det så bra her i verdens rikeste land, at en prosent fra eller til i moms ikke betyr så veldig mye?



Det er under ett år til neste stortingsvalg og jeg håper at noe av det politiske engasjementet fra presidentvalget kan leve videre og klarne opp tåken av maktesløshet som omgir norsk politikk.



Noen rare, artige, skumle og nerdete linker til slutt, før jeg legger meg på den dagen hvor John Kerry gikk tilbake til et anonymt senator-liv: