Geir Arne Brevik, January 13 2004:

Kjære Siri Høstmælingen og Lydverket

Jeg har hørt rykter om at dere planlegger flere “rock city”-dokumentarer, og jeg vil nødig at Hønefoss blir holdt utenfor også i denne runden. Derfor vil jeg gjerne avhjelpe reaearcharbeidet ditt ved å skrape litt i overflaten av musikkmiljøet i Ringeriksdistriktet, dvs. kommunene Ringerike, Hole og (til en viss grad) Jevnaker.

Sier man “Hønefoss” og “musikk”, tenker vel den jevne nordmann på Vazelina Bilopphøggers-låta “Lada tel Hønefoss”, samt ænskekonsert-klassikeren “Blåveispiken” (“Jeg går og rusler på Ringerike…”). Selv om sistnevnte komposisjon fortsatt er selvskreven i lokale konfirmasjoner og brylluper, byr dette distriktet på sterke musikalske kvaliteter med kjente og ukjente band/artister innenfor de fleste genre unntatt r’n‘b.

Her følger en rask gjennomgang, sortert på genre.

Pop

Hønefoss har faktisk sin egen popdronning, selv om hun pr dags dato ikke er bosatt i byen mellom elvene. Michele Waagard (f. 1980) kommer fra drabantbygden Haugsbygd, men flyttet til Thailand da hun ble tenåring. Der ble hun færst fotomodell, så popstjerne, så medlem av super-jentegruppen JAMP. Næ er hun programleder på MTV der nede, etter at hun ikke gadd å gæ på den prestisjetunge Lee Strasberg skuespillerskolen i Los Angeles.
Michele har blitt portrettert i riksmediene mange ganger, men er du Michelle-fan, bør du se Alex Rosens “Folk i farta”, som fikk dekket opplæsningen av jentebandet.

Kommersiell pop har ellers ikke hatt et sterkt fotfeste blant de yngre musikerne i Hønefoss, men en del poprockband bør nevnes som; Nav, Superblondes og Frog Eat Dog. Alle disse bandene er nå oppløst.

Rock / hardcore / punk / heavy

Backstreet Girls er et legendarisk Hønefossband med medlemmer i midten av 30-æra som har gjort det stort i Oslo. Har gitt ut flere plater, men passert toppen:

Det har ikke Thunderbolt som er et av dagens største lokale rockeband, med bl.a. Morten A. Eriksen og Tony Johanessen (se Wobbler, under). Har gitt ut en plate som ble godt tatt imot av kritikerne.

Takras, nå Mobilize, har holdt på i mange, mange år, og det er ikke tall på de konsertene i Arnemannsveien hvor Takras har toppet plakatene. De har også spilt på Blitz. Med Mobelize satser de nå nasjonalt, og ikke kun regionalt.

Den oppvoksende generasjon presenterer Grain – en gjeng unggutter som spiller Guns’n’ Roses-aktig rock, og som visstnok har fremtiden for seg. Kom til landsfinalen i NM i rock 2001, men kom ikke blant de seks beste.

Ellers:

70-tallsrock / progrock

For ca. fem år siden ble Hønefoss sett på som norges prog-hovedstad, ved siden av Asker. også i dag er det et lite, men svært ihuga miljø som hæster anerkjenelse nasjonalt og internasjonalt. Jeg lurte ofte på hvorfor nettopp den progressive rocken skulle være så veldig populær, men jeg har kommet frem til at ærsaken mæ være en reaksjonær holdning til Roxette og Culture Beat, kombinert med frikete foreldre og ikke minst filmen “The Doors”.
I Hole startet det hele med i 1993/94 med Citadel, bestæende av Geir Marius Bergom Halleland (trommer), Kristian Karl Hultgren (bass), Morten Andreas Eriksen (gitar) og Tony Johannesen (til og fra på vokal). Bandet skiftet etter hvert navn til Oter, og fremfærte både egenkomponerte låter og kjente klassikere som Burzums “Stemmen fra taarnet”.

På samme tid ble det i nabokommunen Ringerike dannet et Guns’n Roses-aktig band, kalt Boiled Snake Bottoms (BSB). Den sentrale figuren her var keyboardfenomenet Lars Fredrik Frøislie, som et par år senere skulle danne The Big Huggy Bug Bear Band (TBHBBB), sammen med Martin Nordrum Kneppen på trommer og Knut Haugen på gitar. TBHBBB var inspirert av The Doors og kung-fu filmer fra Hong Kong, og rakk å lage en demo får de ble oppløst; dobbeltCDen “Pirate Snacks” fra 1998 (hvem kan vel glemme låter som “Mr. Icecream & The Funky Mongoman” og “Dromedary Derby in Dubai”?).
Sammenslæingen av disse to miljøene resulterte i det reinspikka 70-talls progbandet “Wobbler”, med Morten på gitar, Kristian på bass, Martin på trommer og Lars på diverse vintagesynther:

Wobbler vil i læpet av æret gæ i studio for å spille inn sin første plate, og ryktene sier at både amerikanere og italienere er interessert i å gi ut greiene. Som om ikke det var nok, preger også bandet forsiden på siste utgave av norges eneste prog-magasin, Tarkus. Alt som et resultat av konserten på Oslo progfestival 2003:

Wobbler har fast øvingslokale i bikkjehuset på gærden til Lars Fredrik Frøislie, like utenfor Hønefoss. Denne gærden har vært og er et kraftsentrum i musikklivet på Ringerike. Det er ikke mye av progrocken i Hønefoss de siste fem årene som ikke har vært (delvis) innspilt og innævd i bikkjehuset til Lars.
Lars selv er i ferd med å bli en tangentlegende, som i stadig større grad hentes inn som gjestemusiker på konserter og plateinnspillinger. Han er fast medlem i det veletablerte Asker-baserte bandet White Willow, og har med dem spilt for tusenvis av mennesker i mellom- og søreuropa. I disse tider arbeider Lars med å legge på Mellotron, Moog og Hammond-lyder til Finn Corens nye plate. Lars har også samarbeidet med flere i blackmetal-miljøet, bl.a. Ásmegin.
Han har også produsert en av grand prix-låtene til undertegnede.

Blackmetal / vikingmetal / folkmetal

Hønefoss har lenge hatt et sterkt miljø for tung rock, og i dag er det spesielt fire band som gjær seg gjeldende: Urgehal, Vulture Lord, Avalanche Warfare og Ásmegin. Alle disse selger selvsagt mye plater i sentral-europa, og får mindre oppslag i lokalpressen enn vårens første hestehov.
Spesielt to miljøer/plateselskaper utmerker seg; Valgalder Records og FFB Records (Flesh For Beast). Jeg har ikke inngående kjennskap til disse bandene/selskapene, men sjekk ut hjemmesidene:

Elektronisk

Xploding Plastix har jeg lest fremstilt som både Bergens- og Osloband, men dette er vaskeekte Hønefossgutter. Halvard Hagen og Jens Petter Nilsen (forøvrig fetter til Lars F. Frøislie) Nilsen spilte i yngre dager i black metal-bandene Interment og Energumen, en genre også Hagen leflet med i bandet Kvist. Alle disse er nå smått legendariske, da det ikke var mange black-metal band i Norge på den tiden (tenk pre-Burzum).

Her bør også nevnes Photosynthesia med Martin N. Kneppen og Lars F. Frøislie som kun hadde én opptreden, under Kulturmønstringen 1997 på Fritidsgærden i Hønefoss med låta “Photosynthesia (happy boy)”. Det ble arbeidet med en oppfølgerlåt, kalt “Micropop”, men dette materialiserte seg aldri, da arbeidet med TBHBBB tok overhånd.

Hip hop / rap

Ringerike hadde tidligere et betydelig problem med nynasisme, med en topp rundt 1995-1996. De sterkeste motkreftene blant ungdommen slo seg sammen og dannet R.A.U., Ringerike antirasistisk ungdom. Dette miljøet var sterkt inspirert av Blitz, og etter noen runder internt i RAU ble politisk rap foretrukket som musikalsk uttrykk fremfor punk. Et resultat av dette var at Gatas Parlament overraskende tidlig fikk et overraskende stort publikum i Hønefoss, noe som igjen førte til dannelsen av lokale rapgrupper.

Den fremste gruppa er SPOOKS, og eksisterer fortsatt (på tross av at det finnes en amerikansk gruppe med samme navn). SPOOKS bestod tidligere av fire medlemmer, men nå etter nesten ti år er det to som stor igjen; Martin Altier og Svein Roar Jørgensen. Svein Roar henger etter sigende en del med gutta i Alarmclock Connection (Jester, Don Martin, etc.), mens et løst tilknyttet medlem av SPOOKS-crewet, Suleiman, ofte blir disset av Dirty Oppland-gjengen, uten at jeg aner hvorfor. SPOOKS kommer visstnok med plate snart.
(forresten vanskelig å finne noe på nettet om Spooks, da Per Spook kommer i veien)

Personlig husker jeg godt Da North Side Click (fra nordsida av Hønefossen) og hook’en it’s fucked up, so shut the fuck up, men alle jeg snakker med har visst glemt det. Gruppa var uansett en døgnflue fra ca. 1997.

Frisørfunk/tensing

Dette miljøet preges av tre kjemper som nå er rundt 40 år; Erik Smith, Trond Lien og Jørn Dahl. Sistnevnte er mest kjent for å ha produsert Lene Marlin Pedersens album “Playing My Game” fra 1999, og for å ha vært orkesterleder for russerevyene i mange år frem til og med 98-russens revy “Paparussia”. Som en kuriosa kan jeg nevne at Jørn Dahl var keyboardlærer til dagens keyboardlegende Lars Fredrik Frøislie, samt undertegnede, på begynnelsen av 90-tallet.

Trond Lien begynte som pianist i Ten-Sing Ringerike, får han igjen kom frem i rampelyset som sentral musiker i Oslo Gospel Choirs gullalder (før Jan-Erik Larsen fikk egne tv-show), og i Secret Garden. I dag er Lien ukentlig på riksdekkende fjernsyn som orkesterleder i Beat for Beat.

Den siste av “de tre store”, Erik Smith, er trommeslager og en ettertraktet studiomusiker for norske og internasjonale artister, som f.eks. Tanita Tikaram og Michael Bolton i hans gullalder. Og dette er helt sant.

TenSing levde videre etter at Trond Lien flyttet, og på slutten av 90-tallet var brødrene Hval, Per Christian Aurdal og Sveinung Felberg Johnsen som var ledende. Med sin snille, og passe rocka stil, hadde disse gutta det perfekte utgangspunket til å gjære det bra i Ungdommens kulturmønstring (UKM). Og det gjorde de også, både i 1998 og 1999 kom gutta til Landsmønstringen i Trondheim henholdsvis med bandene O-Hval og Yankibar. Bandene var etter eget sigende rene “mønstringsband”, dvs. dannet for deltagelse i UKM, men representerer allikevel deres musikalske profil ganske godt.

Svært sentralt i frisørfunkmiljøet stor utestedet og konsertlokalet Alfred, som lenge var det eneste utestedet i byen som ikke utelukkende spilte Scooter og DJ Bobo (jeg holder alkisbulene utenfor i denne sammenlingningen). Dette utestedet har jevnlig huset reunionkonserter og “jam“s, med deltagere fra både eldre og yngre garde (se over). frisørfunkgjengen er selvsagt veldig, veldig, veldig glade i D’sound, så det er svært ofte D’sound-konsert på Alfred. En annen gjenganger er Hønefosskomikeren fra Jevnaker, Jonas Rønning.
Etter at Arnemannsveiens status som konsertlokale ble ødelagt (se under), har Alfred riktignok åpnet for andre musikalske utrykk, som f.eks. black metal. Det blir spennende å følge Alfred i årene som kommer.

Musical

Den lille kommunen Hole, med 4500 innbyggere, utmerker seg først og fremst musikalsk med et skremmende stort musikalmiljø. Selv om flere av rockerne over hadde bostedsadresse Hole, flyktet disse inn til Hønefoss (15 min. med bil) for å utøve sine ferdigheter. I Hole var holdt kordronningen Hilde Dahlen hoff med jenter i alderen 10-19 år. Så og si alle de peneste jentene havnet her, og veldig mange av de var særdeles flinke til å synge også.

Av disse jentene bør Tonje Bakken nevnes, som nå spiller i en turnéoppsetning av Les Miserables i Danmark, etter endt utdanning ved Ballettakademin i Gæteborg. Hun har også sunget med Jan-Werner på sommershow i Tønsberg, vært på middagsselskap hjemme hos Bettan, og jobbet som clown på Liseberg.

Humor / diverse

Sterkt inspirert av Garnerlosjen, kom tyristrandbandet Snabel ut med CDen “Hår” senhæstes 1996. I flere år hadde Snabel avholdt legendariske konserter, hvor bl.a. vokalist Stig Eivind Vatne gjerne tok av seg klærne. Er du nyskjerrig på å vite mer? Dra til Torgersen Musikk i Hønefoss, hvor det stor en bunke med “Hår” på disken, eller kjøp Garnerlosjens “Krem fjes” på Platekompaniet. Det går i grunnen ut på ett. I dag jobber Snabel på kontor.

Smutzig Porr delte øvingslokaler med Snabel på Skjærdalens Brug på Tyristrand og var veldig likt Snabel, bare at det bestod av litt yngre medlemmer. I motsetning til Snabel fikk ikke Smutzig Porr gitt ut noen cd, eller turnert utenfor kommunegrensene.

Geir Arne er en soloartist, som i dag er kjent utenfor Ringeriksdistriktet for å prestere tidenes dårligste gitarsolo i en liveopptreden av “Det er Drillos” under Parkfestivalen 1998. Senere samme år kom Geir Arnes hittil eneste utgivelse, MCen “Jul med Geir Arne ’98”. Denne inneholder en bikkjehus-versjon av VM-låta “Det er Drillos”, samt hit’ene “Jul i Sarajevo” og “Refleks”.
Geir Arne har også spilt med musikerne i daværende Oter (under navnet Geir Arne & The Questionables), samt med Lars F. Frøislie og Martin N. Kneppen under navnet Geir Arne & Photosynthesia. Geir Arne prøver for tiden å bli med i Grand Prix og Idol, uten særlig suksess. Men pågangsmotet kan ingen ta fra ham! Ingen! Aldri!

Betydelig mye eldre enn meg

Når Ringerikes Blad ikke skriver om artistene nevnt over, skriver de om Rolling Stones-coverbandet Little boy blue and the blue boys, samt Beatles-tribute bandet Day Tripper. I sistnevte finner vi musikklærer Werner Storskogen, som har betydd mye for mange av dagens musikere. Storskogen har skrevet Hønefoss-sangen som ble introdusert under byjubileet i 2002, og som siden har blitt sunget av alle barneskoleelevene i byen hver 17. mai.

Anitas orkester er et annet ringeriksband (Anita selv bor nå i et flott hus med fjordutsikt og dobbeltgarasje i Hole). De lå ukevis på NRK Buskeruds hitliste Buskerudtoppen, og ga ut platen “I Vinden”. Det eneste som er igjen av Anitas nå er bandbussen deres som av og til er å se ute på bygda.

Dansebandmiljøet er ellers ikke så stort som man kanskje skulle tro på et sted hvor hjemmebrenten utgjør en så viktig del av kostholdet, men det er verd å nevne Arnes enmannsorkester som jeg antar er den samme mannen som kildene mine omtaler som “MIDI-trekkspillmanen”. Dvs. han kan fremkalle alle tenkelige instrumentlyder (gitar, obo, piano) gjennom trekkspillet sitt. Han opptrer i alle festlige anledninger som brylluper, jubileer og generelle bygdefester.

Arnemannsveien

Ringerike kommune har ikke gjort mye for det lokale musikklivet, men de leide i hvert fall ut et semi-falleferdig lokale for en billig penge. Lokalet det er snakk om ligger midt i sentrum, og fikk raskt navnet etter gateadressen; Arnemannsveien. Ah, hvor mange flotte, selvarrangerte konserter har vel ikke blitt arrangert der. Ah, hvor mange 14-åringer har vel ikke drukket seg fulle på alkoholfrie arrangementer der. Konsertene bar ofte preg av at alle kjente hverandre, og at det var en slags rotasjon mellom hvem som stod på scenen og hvem som var publikum. Pluss bandmedlemmenes kjærester, og de omtalte fjortenåringene.

En liten anekdote; Da den kristne black metal gruppa Bleediance holdt konsert der i fjor, kom det inn bombetrussel, noe som resulterte i full evakuering. Bombetrusler var tidligere forbeholdt hip-hop konserter med SPOOKS. Ah, det var tider…

Arnemannsveiens status som konsertlokale ble ødelagt rundt ærtusenskiftet av klubbkonseptet Club Confusion med DJ Slade og DJ Zarkhan. De tok over rockemiljøet i Arnemannsveien og ædela det med trance. Mange er bitre for dette den dag i dag, men det er spennede hva som skjer fremover:

Parkfestivalen

Populært kalt øglefestivalen (skjænner du Doors-referansen?), ble det som ellers skjedde i Arnemannsveien flyttet ut på den store scenen i Sændre park sommeren 1997, 1998 og 1999. Det begynte i 97 med masse folk, semi-store band og bra vær, og endte i 99 med dårlig vær og at publikum bestod av de andre bandene+kjærester. Fjortisene uteble iom. manglende alkoholservering.

Til slutt

Som jeg nevnte i starten er dette slett ikke ment som en fullstendig gjennomgang av Hønefoss’ musikkhistorie. Dette er bare en rask gjennomgang av det musikklivet som jeg har vokst opp med og kjenner til i Ringeriksdistriktet. Dersom du skulle gjære ordentlig research om Hønefoss en gang, og kanskje vurdere å lage et program, ville du garantert finne veldig mye spennende som jeg ikke har kommet på nå i farten.

Dersom du – som jeg – synes musikkmiljøet i Hønefoss kanskje er litt uoversiktelig, kan dere evt. droppe “Hønefoss Rock City”, og heller lage “Hole Musical Area”. Det burde være enkelt å lage en konfliktorientert dokumentar om Hole på 90-tallet, der kor/musikalmiljøet ligger i kamp mot 70-tallsrockerne, og hvor undertegnede kommer i klemma ved å være bestekompis med en av de fremste rockerne, og samtidig forelsket i en av de flinkeste musicaljentene. Men det er dere som har peiling på tv, så dere får bestemme.

Håper dette kan være til noe hjelp:)